Neptuns vvile

Aslak gispet og klamret seg fast i den tunge kroppen som lå over ham. Hjalmar klemte hardere. Det svimlet for Aslak. Over seg så han Hjalmars ansikt i en urolig dis, som gjennom grumset vann. Han prøvde å blunke for å klarne blikket, men ansiktet over ham ble bare enda mer utydelig. Det bruste, som et fossefall i vårløsningen inne i hodet hans… Han var ikke selv klar over om handlingen var bevisst eller om han handlet på rent instinkt da hånden hans, med famlende bevegelser, fant håndtaket på kniven som satt i beltesliren. Han kjente det kalde, glatte beinet inne i hånden og rykket til. Da han kjørte knivbladet inn i Hjalmars bryst, brukte han de aller siste kreftene før alt svartnet for ham …