Religionen innenfor fornuftens grenser

Königsberg 1794: Filosofiprofessor Immanuel Kant mottar et skarpt brev fra justis- og kirkeministeren i Berlin. Brevet hevder at Kants filosofi er blitt misbrukt til å fordreie og nedverdige mange grunnleggende læresetninger i Den hellige skrift. Særlig vises det til Kants skrift Die Religion innerhalb der Grenzen der blossen Vernunft , som utkom i 1793. I sitt svar til kirkeministeren avviser Kant kritikken og understreker at det som står i Bibelen, som gjenstand for åpenbaringstro, også kan erkjennes gjennom den blotte fornuft. Og Kant bedyrer sin store aktelse for den bibelske troslære. Det nevnte skrift fra 1793 foreligger nå for første gang i norsk oversettelse. Det vender seg til alle med interesse for spørsmål omkring religion og moral. Hva er forholdet mellom dem? Trenger moralen en religion? Hva er filosofiens svar på den religiøse tale om menneskelig synd? Finnes det en guddommelig nåde i filosofisk sammenheng? Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Tyskland, død 12. februar 1804 i Königsberg) var en tysk filosof, matematiker og fysiker. Kant tok doktorgraden i 1755. Deretter var han dosent før han etter 15 år ble professor i matematikk, senere skiftet han over til metafysikk og logikk. Han foreleste også over fagene geografi, antropologi, naturlig teologi, moralfilosofi og naturrett.