Lev, gjenferd

London, 1959. Professor Didrik Hopijoutsen mottar en nyhet: Et hittil ukjent musikkstykke av den verdensberømte komponisten Ulrik Pomerantsev har blitt oppdaget, tretti åretter hans død. Nå saumfarer Didrik fortiden med nye øyne, i et håp om å forstå den uhåndgripelige skikkelsen som en gang var hans venn. «For verden var Ulrik Pomerantsev en stor komponist. For Saarenland var han en nasjonalskatt. Men hvem var han for meg?»

Lev, gjenferd er en reise gjennom minner og en meditasjon over et vennskap. Det er også en røverhistorie, et vitalistisk kunstnerportrett fra et fiktivt øysamfunn i Østersjøen anno nitten hundre.

«Tematisk beveger Stellander Larsen seg med andre ord på stier vi kjenner godt fra for eksempel Thomas Manns forfatterskap: konflikten mellom den livsudugelige kunstneren og den robuste, driftige borgeren, der understrømmer av aldri utlevde homofile lengsler ikke akkurat gjør det lettere å forsone partene. I Lev, gjenferd synes det siste å være det viktigste, men uansett: Et mer litterært tungladet romanstoff er det knapt mulig å finne. På overflaten flyter teksten av sted i distansert biografistil, monotont alvorlig, slik det sømmer seg temaet, men ellers troverdig nok.» Geir Pollen, Klassekampen

«... det genuine finst der i form av ei evne til å dikte opp ei historie og formidle ho på ein fascinerande måte, samtidig som Fredrik Stellander Larsen også legg for dagen inngåande kunnskap om musikk og komposisjon.» Oddmund Hagen, Dag og Tid