Hun skrev for å kunne leve

25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd. Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn.