Sammen er vi mer alene

Vi skal stå på egne bein, uten å være avhengige av andre. Vi skal mestre livet alene, og realisere oss selv. I vår tid dyrkes idealet om det sterke, uavhengige og selvtilstrekkelige mennesket. Den moderne velferdsstaten spiller på lag med vår tids individualisme og selvrealiseringsidealer. Velferdsordningene skreddersys for å gjøre oss mer uavhengige av hverandre, og løse oss fra forpliktelser overfor menneskene rundt oss. Og mens staten har påtatt seg et stadig større ansvar for å løsrive oss fra de nære fellesskapene, står vi i et stadig sterkere avhengighetsforhold til staten. I Sammen er vi mer alene diskuterer Erik Lunde det paradoksale i at velferdsstaten er et fellesskapsprosjekt som også overlater folk mer til seg selv. Mennesket står ikke sterkest alene. Mennesker trenger mennesker. Vi er sårbare og gjensidig avhengige av hverandre. Vi kan ikke leve gode og frie liv uten støtte fra sosiale nettverk.