Glimt fra en verden i nød

Eilif og jeg har vært gift i mer enn 50 år og ingen kjenner ham bedre enn meg! Han ble født den 15.09.43, og vokste opp på Lille Frogner Hovedgård i Oslo. Som 19 åring fikk han i 1963 tilbud om å avtjene deler av verneplikten i Israel/ Palestina. Ved siden av Jusstudiene var han den første læreren i Ungdomsfengselet, og aktivt med i en kunstnergruppe i Oslo. NEMI på Holmenkollen ble et nytt vendepunkt. Der møtte han Erling Dekke Næss (Zapata Shipping) som foredro om Livsplanlegging. Vi bestemte oss i fellesskap om å forsøke å dele livet inn i minst tre helt forskjellige faser. Barn og økonomi bestemte første fasen. Eilif ledet finansavdelingen i Vesta Hygea. Andre fasen var mer risikofylt. Eilif var medstifter av Advokatfirmaet Selmer, som vokste til å bli blant Norges aller største. Eilif var styreleder i flere store norske bedrifter. De virkelige utfordringene kom når han meldte seg som frivillig til Norges Røde kors. Etter opplæring hos det svenske forsvaret dro han til krigen på Balkan i. Bosatt i Zagreb jobbet han for den svenske admiralen Sten Svedlund. Målet var at Eilif skulle arbeide som delegasjonsleder i land med konflikt og katastrofer. Dette ble starten på en lang og dramatisk tid. Jeg «hang meg på» når jeg kunne: Midtøsten, der vi bodde i Beirut og hadde fokus på Syria, Palestina og Israel. Under Kosovo-krigen ble Eilif leder for et større feltsykehus i Makedonia. Deretter ble det Afrika i over 20 år. Vi fant vårt sydhavsparadis, som ble et lite strandhotell. Vårt «Faulty Towers»! Nå er vi trygt tilbake på Frogner. God lesing, og en stor klem til «Forfatteren» Eilif Harriet Hetland Bildet på forsiden er av Fatima. En 14 år gammel jente fra Bejastammen i fjellene i Nord Sudan. Hun er blitt mor og sitter i en kvisthytte, et «kvinnehus». Gullringen i nesen viser status som gift kvinne og er et symbol på at mannen har «kontroll». Arrene på kinnene er en skikk fra slavetiden for å gjøre kvinnene lite attraktive. Gjennom tiden er dette blitt stammemerker som bæres med stolthet. «Plutselig, som i et glimt, skjøt en solstråle inn i den dunkle hytta. Hun så på meg!"