Folkets politi?

De siste 30 årene har vært preget av store samfunnsendringer. Vi gikk fra å kommunisere via brev og fasttelefon til e-post og smarttelefon, Norge sa nei (for andre gang) til EU, men ja til EØS og Schengen. Samtidig har kriminaliteten gått fra å være stedbundet til å bli mobil og grenseløs. Politiet, og dets politiske ledelse, møtte endringene med kraftfulle grep som å gjøre det lettere å bevæpne politifolk, legge ned halvparten av politi- og lensmannskontorene og utvide politiets adgang til å spane og etterforske i det skjulte. Politiet skulle ikke lenger bare pågripe de som begikk lovbrudd, men også følge med for å kunne gripe inn før lovbrudd ble begått. På noen områder ble politiet underlagt mer kontroll og sterkere styring, mens det ble gitt videre fullmakter på andre områder. Kvinnene gjorde sitt inntog i politiet, det samme gjorde sivilt utdannede, mens minoritetsbefolkningen fortsatt var sterkt underrepresentert. Hvem kom styrket ut av alle disse endringene? Hvem sitt politi var det?