Árbevirolaš luossabivdu Bajit Kárášjogas

.álli beasai ies mánnán vásihit Bajit Kárásjoga riggodagaid ávkkuheami, go lei áhcis mielde geassit luossabivddus. Dalle ledje johkaleagis ássit birra jagi. Luondduriggodagat, ja erenoamázit luossa geassit dagai Bajit Kárásjoga rikkis guovlun. Go rávisolmmozin álggii cállit dán girjji, de ledje dadjat buot ássit fárren doppe ere. Dattege beasai son jearahallat 9 olbmo geat ieza ledje bajássaddan ja vásihan guovllu eallima. .álli lea de háhkan dievaslas dieduid dán girjái. Diedusge sattai girji luossabivddu birra, go dát lei erenoamás dehálas ássiid eallinvuohkái. Forfatteren fikk selv oppleve naturrikdommene i Øvre Karasjok da han som barn fikk være med å fiske laks med sin far. Den gang var det mange som fortsatt bodde i elvedalen. Naturrikdommenene og da særlig laksen om sommeren gjorde Øvre Karasjok til et rikt område. Da han som voksen begynte å arbeide med teksten til denne boka var nesten alle flyttet fra dalen. Han fikk likevel intervjuet 9 personer som selv hadde vokst opp i dalen. Forfatteren har så samlet viktig informasjon til denne boka. Selvfølgelig måtte boka bli om laksefisket da dette var særdeles viktig for beboernes levekår. Boka er på samisk og norsk