Størst av alt er kjærligheten

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.

Hun gikk gjennom hallen, mot stuen. Da hun trakk dørene til side, ble hun møtt av funklende, tente lys. De sto på bordet, peishyllen og i vinduskarmene. Flere blomsteroppsatser var også satt inn.
– Nå begriper jeg ikke noe som helst, sa Victoria høyt. Hjertet hadde imidlertid begynt å dunke hardt. Hun kjente det i magen, i skjelvingene som brått gikk gjennom kroppen. Hun snudde seg mot Theo. Smilet hans var bredt.