Solfrid

Dagen går, og snart er det mørkt, uten at Ragna har kommet til rette. Karen er fra seg av fortvilelse, og i ferd med å segne om.

– Hun er ikke der ... Jeg bare vet det. Karen gråt nå. – Hun har dratt for å finne Peder. Forstår dere ikke det?
– Det er umulig, mor, svarte Jacob tålmodig. – Ingen tar en jentunge uten reisefølge med om bord i båten.
– Hun kan ha sneket seg om bord i en fiskebåt som skal til Kristiansund. Det er hun i stand til.
– Uten at noen har fått øye på henne? Nei, det har jeg vanskelig for å tro, sa Johannes.
– Jeg kjenner henne. Moren fikk et bestemt drag over munnen. – Akkurat noe slikt kan hun finne på.