Skatten

Grevens vakter er i Svelvigen for å lete etter en skinnpung med penger i, og troskyldige Baste har bare ett svar å komme med når de spør om han har sett noe slikt: Ja! Annabella blir hjelpeløst vitne til den brutale behandlingen han blir utsatt for, og hun må ta en vanskelig beslutning for å redde ham. Hun må vise seg for vaktene, og dermed risikere å avsløre seg selv.

– Vis oss pengene!

På skjelvende ben tumlet hun bort til skrenten. Hvis Herren i det høye trengte å utføre et mirakel, var dette en storartet anledning. Om pengene lå i hulen, skulle hun aldri mer si et eneste uhederlig ord, hun skulle gå til messe hver søndag og ydmykt be sitt fadervår morgen og kveld, ja gjerne midt på dagen også, om nødvendig. Allmektige Gud Fader i det høye, hvisket hun lydløst. Jeg ber deg, for om pengene ikke er der, er det ute med meg.