Kvinner jeg ikke har kjent

Velger vi det livet vi får, eller er det bare noe som hender? Hva gjør teknologien med vårt forhold til naturen og oss selv? Det er to av spørsmålene novellene i denne samlingen sirkler rundt. Vi møter mennesker i ulike livssituasjoner som alle har en ting til felles: noe er ved å forandre seg. En ung jente trenger penger og selger seg på gaten. En kvinne svelger stoltheten og kjøper et hus på det som kalles de enslige mødres jorde. En mann blir besatt av en gammel drapssak. En kvinne drar til Moskva for å selge poser med blod. Novellene i Kvinner jeg ikke har kjent beveger seg mellom det helt nære og lokale, og det store, ukjente, usikre. Materien kan kanskje snakke er tittelen på en av novellene i denne samlingen som har sitt utspring i området rundt Drammenselva. Der møter vi det landskapet som siden femtitallet har blitt transformert fra gårder, dyrket mark og skog, til høyblokker, borettslag og rekkehus. Dette er en av måtene materien snakker på hos Knudsen. Novellene viser ikke bare fram liv, men også hvordan minner som er knyttet til et bestemt landskap følger og endrer menneskene.