Eleonora

"Hornuglas rop. Lyden av fuglevinger. Den duvende grenen, og fuglen fra det ene grantreet til det andre, det rasler. Gjennom granbarsgrenene strever sola seg ned til vannoverflaten. Brygga ligger halvråtten og dupper, vannet siver gjennom treverket, over føttene mine. Ytterst stikker en rusten spiker ut. En fisk bryter vannspeilet og ringmønstre sprer seg. Audun tar hånda mi, tar sats. Jeg rekker å nøle, kjenner et rykk i armen, og vi er under vann. Tjernet sluker oss, det er iskaldt. Auduns kropp er hvit i det grønngrumsete vannet. Luftboblene følger etter svømmetakene hans. Jeg sparker fra, svømmer opp, og trekker pusten." Ella studerer fransk, Audun er sykepleier. De utforsker verden og hverandre, og hvem de er når de er sammen endrer seg fra situasjon til situasjon. "Eleonora" er en suggererende roman om den første kjærlighetens betydning, og om forventninger og lengsler. Med stor språklig intensitet utforskes sammenhengen mellom naturen slik den arter seg både innenfor og utenfor menneskene.