Dukkemesteren

Lucie får svar på flere av de mystiske hendelsene som har forfulgt henne. Samtidig nærmer det seg tiden for at de eldste skal forlate Manufakturhuset, men Lucie vet ikke hva hennes formynder vil bestemme for henne. En dag sitter hun ved vevstolen og ser to skikkelser på den utrygge isen på Lungegårdsvannet.

Lucie flyttet blikket lenger ut. Rett ved siden av den fastfrosne færingen til bispen så hun tydelig noe som beveget seg i retning av en lang, mørk råk midt på vannet. Var det folk på isen? Hun klistret ansiktet mot det ruglete vindusglasset.

Den ene skikkelsen var lavere enn den andre, og det var som om hjertet stanset i brystet på Lucie da hun gjenkjente bevegelsene til barnet som løp utover den usikre isen.