Fire spørsmål til David Lagercrantz
For at jeg ikke kunne motstå det. Etter Zlatanboken har jeg fått en stri strøm av tilbud på bøker, men jeg har hatt problemer med å tenne på noen av dem. Når denne idéen ble presentert, og jeg hadde hentet meg fra sjokket, trampet jeg i gang som en konkurransehest.
Hva har vært vanskeligst, respektive morsomst?
Intrigebyggingen har vært vanskeligst. Stieg Larsson var en mester i å skape komplekse historier med mange tråder, og det var noe jeg ville leve opp til. Men det var på den andre siden også det morsomste. Å bygge fram historien og kjenne hvordan detaljene falt på plass har vært fantastisk gøy.
Hva synes du utmerker Stieg Larssons stil?
Den er saklig og rett på sak. Men det finnes noe journalistisk auktoritært hos han. Jeg forstod tidlig at det bare skulle bli patetisk om jeg forsøkte å herme han. Jeg skriver min egen prosa.
Er det samme karakterer som i Stieg Larssons bøker?
Å ja, vi har Mikael Blomqvist og Lisbeth Salander selvfølgelig. Og så Erika Berger, Jan Bublanski og hans nærmeste medarbeider Sonja Modig. Vi har den håpløse politimannen Hans Faste, Plague i Hackerrepublikken og mange andre. Men vi har også endel nye; Ed the Ned for eksempel, sikkerhetsansvarlig på NSA i Maryland. Og Frans Balder, svensk professor i datavitenskap som flyttet hjem fra Silicon Valley, og så Gabriella Grane, den skarpe overklassejenta som har havnet i Säpo, det svenske sikkerhetspolitiet.
