Kåret til årets beste svenske krim 2012! En stor bjørn blir skutt i nærheten av Kiruna, og i bjørnens mage finner man knokler fra et menneske. Noen måneder senere blir en kvinne myrdet med en høygaffel, mens hennes barnebarn Marcus overlever ved å gjemme seg i et lekehus. Da Rebecka begynner å se på den myrdede kvinnens bakgrunn, viser det seg at usedvanlig mange av hennes nærmeste slektninger er døde. Den eneste overlevende er lille Marcus.Samtidig rulles historien om Kirunas mektigste mann opp. Hjalmar Lundbohm var direktør for gruveselskapet i den lille gruvebyen, og var en rik og mektig mann. I 1914 innledet han et forhold til en ung lærerinne. Forholdet ble uglesett og skulle få katastrofale følger gjennom flere generasjoner.Dette er den femte boken med Rebecka Martinsson. Et brutalt kvinnemord i nåtidens Kiruna og et kjærlighetsforhold nesten hundre år tilbake i tid.

"Åsa Larsson spikrer deg raskt og effektivt til lesestolen."
Berit Kobro, VG

"Saftig krim.
Det er ikke uten grunn at den ble kåret til årets beste svenske krim i 2012."
Adresseavisen «... en solid, original og spennende intrigearkitektur.»
Knut Holt, Fædrelandsvennen«... hever- den seg godt over snittet på grunn av sine litterære kvaliteter.» Arne Guttormsen, Vårt Land «Forfatteren er svært god på å bygge opp spennende krimplott. Personskildringene vi-ser usedvanlig innsikt i menneskesinnet. Ikke uten grunn har Larsson blitt sammenlignet med Karin Fossum. Jeg anbefaler Åsa Larsson på det sterkeste. Har du forfatterskapet til gode så begynn på bind 1, Solstorm». Charlotte Gulbraar, Romerikes Blad

Åsa Larsson spikrer deg raskt og effektivt til lesestolen. Først serverer hun en gammeltestamentlig historie som utlover Guds vrede over den som gir barn til Molok, guden for rikdom og krigslykke.
Så skildrer hun en bjørnejakt så uhyggelig nærgående at bjørnestanken river i nesa. I bjørnemagen finner de bær, rester av en hund og et menneske.
Forfatterens gjennomgangsfigur, aktor Rebecka Martinsson, kommer fra Norrbotten. Traktene rundt Kiruna var arnestedet for gruvedrift, arbeiderbevegelsens vekst og for læstadianerbevegelsen.
Boken veksler uanstrengt mellom nåtiden og Klondykeperioden i Kiruna på begynnelsen av 1900-tallet, der gruvedisponent Hjalmar Lundbohm og den vakre unge lærerinnen Elina har et hemmelig kjærlighetsforhold som ender uhyggelig tragisk.
Mannen som ble bjørnemat, er i slekt med kvinnen som myrdes kort etterpå. Morderen har prøvd å skjule mordet ved å brenne ned huset. Kvinnen bodde alene med sitt syvårige barnebarn som klarte å rømme og gjemme seg i en lekestue.
Rebecka blir tidlig bortmanøvrert , men unngår ikke å bli innblandet i saken, fordi den blir personlig, den er selvfølgelig mye større enn antatt, alt på sjangerriktig vis.
Larsson er en mester på uhygge, karaktertegning, lokalkunnskap og troverdig miljøskildring. Hvorfor det ikke blir perfekt innertier er fordi miljøet er for lite til å bære alle drap, påkjørsler, høygaffelmord, skuddrama, selvmord og brann.
Det blir som å se en muskeldopet Arnold Schwarzenegger i en bitte liten robåt i en Terminator-film. Men en absolutt sidevender får du.
Berit Kobro, VG

Saftig krim. Dette er den femte boka om etterforsker Rebecka Martinssons liv og de forblåste nærområdene til Kiruna i Nord-Sverige. Som så ofte ellers er det skog, vidde og landsbyfolk og -dyr som er tema, snarere enn det gamle gruvesamfunnet.
Skjønt, i en parallellhistorie fra nesten hundre år tilbake spiller Kirunas grunnlegger Hjalmar Lundbohm en betydelig rolle, og denne fascinerende historien peker selvsagt på et eller annet vis fremover til det aktuelle rovmordet i vår egen tid.
Selve løsningen på krimplottet, hvem som gjorde det, er ganske enkel, og persontegningen kan være unyansert. Statsadvokat Carl Von Post, Rebecka Martinssons rival på jobben, er en herlig endimensjonal dustemikkel, og også andre ingredienser i boka kan beskyldes for å bli tegnet overtydelig.
Men samtidig vever Larsson en stadig mer fascinerende univers, der karrierejuristens Martinssons gamle jetset-liv i Stockholm virker stadig mer irrelevant i forhold til dypdykket i hennes aner og nåværende liv i Lappland. Det skjer minst like mye i hennes eget liv som i krimgåten hun avdekker. Det er humor, tæl, ruskevær og store følelser i sving i denne historien. Det er ikke uten grunn at den ble kåret til årets beste svenske krim i 2012. Adresseavisen Aftenposten Morgen 28.04.2013
Menneskelig drama for full musikk Å generalisere over det store feltet som kalles svensk krim, er en vanskelig øvelse. Ikke desto mindre finnes det vektige grunner for å si søta bror rett som det er spiller seg inn i det strengt sosialrealistiske og så smått traurige hjørnet. Det dreier seg ofte om de mest åpenbare sprekkdannelsene i velferdssamfunnet, tilsatt en spiseskje eller helst to med pinlig politisk korrekt moralisme. Etter det jeg kan skjønne, og etter bare å ha lest én bok av henne, hører ikke Åsa Larsson helt hjemme i dette bildet, og takk for det. Hun skriver friere, åpnere, mer fandenivoldsk, rimelig blottet for kjepphester, og hun skriver til tider gnistrende godt.
Eksempelvis i åpningsscenen, der vi går så dampende tett på en bjørnejeger og hans bytte at det mørke suset fra de dype skoger blåser besettende inn over boksidene. Gamle fader Hemingway kunne neppe ha utpenslet et slikt tablå særlig mye bedre i all dets pregnante og samtidig røft poetiske dynamikk.
Et offer til Molok inngår i Larssons føljetong om den barske og hundeelskende statsadvokaten Rebecka Martinsson, og har Norrbotten som grisgrendt arena for handlingen. Ett av de sentrale drivhjulene i den er det usedvanlig skånselsløst utførte drapet på en kvinne som bor sammen med sitt syv år gamle barnebarn. Han unnslipper ugjerningen, og det synes klart at han har sett noe av grufullhetene. Spørsmålet er hva, og når fortrengningen slipper taket.
Martinsson parkeres midlertidig i etterforskningen av prototypen på en mannlig, strebersk kollega som beveger seg farlig nær parodigrensen, men får satt seg i førersetet igjen tidsnok til å se en større og alarmerende sammenheng i offerets familieforhold. Det viser seg at påfallende mange i slekten har lidd en voldsom og uoppklar død.
På en plausibel måte etablerer forfatteren et dramaturgisk parallelløp som skildrer den unge og lyslokkede lærerinnen Elina Petterssons ulykksalige forelskelse i den allmektige disponenten for malmgruvene i Kiruna rundt første verdenskrig. Disse sansemettede, frodige og livfulle partiene i Kerstin Ekman-ånd, fungerer som en godartet bloddoping på nåtidsplanet, og driver romantotaliteten ubønnhørlig fremover mot klimaks.
Larsson har en heldig hånd med det som går under den litt ulne betegnelsen vanlige folk. Hun portretterer dem ufiltrert, uten å legge fingrene imellom, noe som ikke hindrer henne i å kaste et forståelsens og ømhetens lysskinn over selv de største svinepelsene. Sluttresultatet er blitt en fullt ut tilfredsstillende krim som også byr på betydelige tilleggsverdier.
© Aftenposten, Pål Gerhard Olsen Drøy og god krim - Åsa Larsson er fra Norrbotten. Det forplikter. Kommer du fra de nordsvenske traktene og velger å fortelle, stiller du deg i rekke med landets frodigste berettere. Når krimforfatter Larsson byr på gysende- bjørnejakt og ditto drapsetterforskning, tar hun oss med i inn i nedslitte, eternittkledde stuer der skeive skikkelser slurper kaffe- og roter sigaretter ut av kjøkkenskuffen.
Tyttebær. Åsa Larssons skildringer er knappe og presise, men likefullt frodige. Anna-Lena er politibetjent og travel mamma. Når hun er for en gangs skyld får tid til seg selv og sine tanker, er det ved et kjøkkenbord dekket med «en voksduk som var blitt grålig av trykksverte fra alle numrene fra Norrländska Socialdemokraten og Annonsbladet.» Hun spiser kald pannekake, og når tyttebærsyltetøyet drypper på duken, bøyer hun seg ned og sleiker det i seg.
Forfatterens omsorg for så vel sanselige som grå detaljer er gjennomgående både i menneskeskildringer, bygdebilder og, ikke minst, i beskrivelsen av romanens mange hunder(!). Oversetter Kari Bolstad tar omsorgsfullt vare på Larsson varme språktone.
Molok. Larsson henter tittelen offer til Molok fra Det gamle testamentes mørke, og hun sier selv hun er opptatt av bibelske begreper som synd, skam, tilgivelse, forsoning og nåde. Når Molok i denne romanen krever sitt offer, er det noe kjent med avguden, mer kan jeg ikke røpe. Men grusomt er det når statsadvokat Rebecka Martinsson og politibetjent Anna-Maria Mella- er på sporet av den som har drept en bestemor med høygaffel og som ikke lar seg stanse om det så er et lite barnebarn som står i veien.
Kiruna. Slekt skal streve med slekters slit. Tidlig i romanen gjør forfatteren en sprang 100 år tilbake til den tid Kiruna var et barskt miljø særlig for en ung lærerspire som kommer til byen i lange skjørt og kofferten full av bøker. I levende bilder skildrer Larsson hennes dramatiske liv.
En drittsekk i kollegiet skal de fleste politiromaner ha, som regel er det en av sjefene. Her inntas rollen av konkurrerende statsadvokat Carl von Post, og det er en skikkelse Larsson snubler i. Så platt er hans karakter, at den knapt er latterlig.
Drøy dose. Om du når boka er sluttlest, blar tilbake og ser hvordan morderen blir presentert første gang, ser du hvordan forfatteren har lagt inn noen små urovekkende signaler som ved første gangs lesning ikke avslører noe som helst, men blir liggende som en uro. Selv om Larsson femte krim er i drøyeste laget hva plotet angår, hever- den seg godt over snittet på grunn av sine litterære kvaliteter. Arne Guttormsen, Vårt Land Krim for voksne lesere Igjen må statsadvokat Rebecka Martinsson og politibetjent Anna-Maria Mella løse kompliserte saker i Kiruna i Nord-Sverige. «Et offer til Molok» åpner med at en eldre kvinne blir funnet død i sengen. Drept med en høygaffel viser det seg, og over sengen har noen skrevet «Hore». Kvinnen bodde alene sammen med barnebarnet Marcus på syv år som er sporløst forsvunnet.
Når politiet begynner å grave i saken finner de ut at forbausende mange slektninger til den lille gutten har dødd under mystiske omstendigheter. Det kan nesten virke som det ligger en forbannelse over familien. En forbannelse som i så fall strekker seg helt tilbake til 1914 da den unge lærerinnen Elina Petterson får et uekte barn med gruvesamfunnets berømte direktør Hjalmar Lunbohm.
Åsa Larsson har skrevet fem bøker siden hun debuterte med Solstorm, alle holder et høyt nivå. I «Et offer til Molok» leverer forfatteren nok en gang gnistrende miljø- og personskildringer av levemåten og naturen i Kiruna. Det er tydelig at Larsson har satt seg inn i tidsperioden og det er interessant å lese om samfunnsforholdene for hundre år siden.
Forfatteren er svært god på å bygge opp spennende krimplott. Personskildringene vi-ser usedvanlig innsikt i menneskesinnet. Ikke uten grunn har Larsson blitt sammenlignet med Karin Fossum. Jeg anbefaler Åsa Larsson på det sterkeste. Har du forfatterskapet til gode så begynn på bind 1, «Solstorm». Charlotte Gulbraar, Romerikes Blad

Et offer til Molok - e-bok, Norsk, 2013